tilbake til hovedsiden på saken.no

Treholt-saken

Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje. Den 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner av Eidsivating lagmannsrett, for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at han hatt en rekke hemmelige møter i utlandet med KGB-folk som var utvist fra Norge for spionasje, at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB, og at han hadde mottatt store pengebeløp fra Iraks og Sovjets etterretningstjenester.

Arrestasjon
Den 20. januar 1984 ble Treholt arrestert på Oslo lufthavn av politiinspektør Ørnulf Tofte med ordene «Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss». Treholt var på vei ut til et fly som skulle til Wien.

Avhør

I politiavhøret erkjente Treholt at han hadde gitt sovjetiske representanter graderte dokumenter og at han hadde mottatt penger fra dem. I følge avhøret hadde Treholt havnet i en «orgie» på en privatfest i Moskva, hvor det var blitt tatt kompromitterende bilder, og deretter blitt presset av KGB med disse bildene.

Han erkjente også å ha mottatt betydelige beløp fra Iraks etterretningstjeneste og han innrømmet allerede i det første politiavhøret også å ha tatt imot penger fra KGB. Treholts forklaring om at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter, ble ikke funnet troverdig av retten.

Treholt undertegnet avhørsprotokollen, men valgte senere å trekke alle uttalelsene. Hans senere forklaring avviker betydelig fra det han sa i dette avhøret, og han mener han led av «tilståelsessyndrom» på avhørstidspunktet.

Treholt hadde hatt flere møter, som han ikke hadde fortalt noen om, med sovjetiske KGB-folk med diplomatstatus i Helsingfors og Wien, bl.a. med Gennadij Titov som var utvist fra Norge etter at han i slutten av 1970-årene var blitt mistenkt for å være føringsoffiser for spionen Gunvor Galtung Haavik.

Dom

Den 20. juni 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at det var sannsynlig at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB.

Retten fant det bevist at Treholt hadde mottatt store pengebeløp, tilsvarende flere årslønner på den tiden, både fra KGB og fra Iraks etterretningstjeneste.

I tillegg til fengselsstraffen ble Treholt dømt til inndragning av 1,1 millioner kroner. Treholt ble fratatt stilling og lønn av Stortinget før saken kom opp for retten.

Bokutgivelse

Under rettssaken i 1985 utgav Treholt den selvbiografiske boken Alene. Manuset ble smuglet ut av fengselet og utgitt av Gyldendal. Til tross for at en rekke offentlige personer som Gunnar Sønsteby og Gerhard Heiberg oppfordret til boikott av boken, solgte den i et betydelig opplag. Treholt fikk likevel ingen glede av pengene, som ble beslaglagt av retten. Hans kone utgav samme år boken God tur til Paris (tittelen henspilte på at Treholt hadde sagt at han skulle til Paris da han i virkeligheten skulle til Wien for å møte KGB-agenter), som var sterkt kritisk til Treholt, og som også fikk stor oppmerksomhet.

Internasjonal interesse

Treholt-saken ble møtt med voldsom interesse og rettssaken i 1985 ble gjennomført med et stort sikkerhetsoppbud.

Nestsjefen i KGBs utenlandsspionasje uttalte i 1992 at arrestasjonen av Treholt ble sett på som tapet av en KGB-agent fra KGBs side.

Benådning

Treholt ble benådet i 1992. Hans tredje begjæring om å få gjenopptatt straffesaken ble avslått av Gjenopptakelseskommisjonen 15. desember 2008.

Treholts arbeid for gjenopptagelse

Treholt har begjært saken sin gjenopptatt tre ganger. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet begjæringer om gjenopptagelse i 1988 og 1992. I 2005 begjærte Treholt saken gjenopptatt gjennom den uavhengige Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Dette ble avslått i 2008.

Treholt hevdet at både riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad var inhabile, men Kongen i statsråd avgjorde senest i 2007 at de var habile til å behandle spørsmål som gjaldt Treholt-saken, og riksadvokaten bestemte at de fortsatt var habile.

I 2010 gikk Treholts advokat Harald Stabell ut i media og krevde gjenopptagelse på nytt, etter at det var utgitt en ny bok om saken med påstander om fabrikasjon av et av bevisene.

Strid om penger Treholt tok imot fra utenlandske etterretningstjenester

Spørsmålet om penger Treholt mottok fra utenlandske etterretningstjenester har stått sentralt i alle begjæringene om gjenopptagelse. Treholt har aldri bestridt at han tok imot flere hundre tusen kroner fra Iraks etterretningstjeneste og han innrømmet allerede i det første politiavhøret også å ha tatt imot penger fra KGB. Treholts forklaring om at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter, ble ikke funnet troverdig av retten.

I Treholts opprinnelige rettssak ble det lagt frem fotografier av Treholts attachékoffert med amerikanske dollarsedler i. Treholt og hans forsvarere har med ulike argumenter kritisert dette beviset helt siden den opprinnelige rettssaken. Treholts tidligere forsvarer Arne Haugstad hevdet at det ikke var plass til så mange penger i konvolutten som er avbildet. NRKs reporter Svein Torgersen klarte imidlertid å putte et tilsvarende beløp ned i en slik konvolutt for åpent kamera uten problemer.

Treholt avla langt på vei en innrømmelse det første halve året han satt i avhør av at han hadde oppbevart et stort pengebeløp han hadde fått fra utenlandske etterretningstjenester i sin leilighet, men han ble aldri enig med politiet om hvor mye penger det ble funnet i kofferten. «I 1985 mener politiet at de fant 10.000 dollar i kofferten den 17. mai og 30.000 den 22. august. Så har Treholt medgitt at det kan være mellom 26 og 27 000 dollar i kofferten den 22. august. Forskjellen er bare 3.000 dollar», uttaler Olav Versto.

Pengebeviset ble vurdert av Gjenopptagelseskommisjonen i 2008, som konkluderte med at bilder fra ransakelser hadde liten bevismessig verdi og dermed ikke var avgjørende for skyldspørsmålet.

Hendelser i 2010

I 2010 kom det en bok som hevdet koffertbildet var arrangert etter arrestasjonen. Tidligere kommisjonsleder Janne Kristiansen uttalte at hennes førsteinntrykk av påstandene i 2010 var at tvilen om dette bevismaterialet var oppkonstruert. Hun understreket også at det er «påstander som vi i kommisjonen i store trekk har fått fremsatt av Treholt, og som vi har grundig undersøkt og vurdert».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch ba førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og statsadvokat Stein Vale om å vurdere holdbarheten i opplysningene som fremsettes i boken fra 2010. Vale trakk seg siden fra dette arbeidet fordi han har skrevet bok om saken. 21. september annonserte riksadvokaten at han hadde bedt Gjenopptagelseskommisjonen undersøke faktagrunnlaget i saken nærmere. I følge Riksadvokaten vil dette arbeidet trolig ta flere måneder, og påtalemyndighetene vil ta stilling til saken først når kommisjonen har avsluttet dette arbeidet. Riksadvokaten avviste også påstander om at han var inhabil, og forklarte at det i Norge er normalt at samme statsadvokat følger samme sak til veis ende.

I september 2010 hevdet Aftenposten å ha kontakt med en ikke navngitt angivelig tidligere spaner i overvåkningspolitiet som beskrev hvorledes pengebeviset i Treholtsaken skal ha blitt forfalsket. Nødvendigheten av dette skulle være basert på at POT ikke hadde bevis for spionasje, at det til tross for 7 års overvåkning ikke var sett noe som kunne minne om overlevering av dokumenter til russerne. Statsminister under Treholt-saken Kåre Willoch uttalte at Treholts skyld ikke avhenger av pengebeviset. Harald Stanghelle mener også at spiondommen mot Treholt ikke sto og falt med det såkalte pengebeviset, og at Treholt ville blitt dømt også uten dette beviset.

20. september påstod timesfoto-butikk-eier, Steven Elgesem, at en ikke navngitt representant for overvåkingspolitiet skal ha bedt ham manipulere et bilde slik at Arne Treholt tilsynelatende pratet med KGBs toppsjef i Norge, Leonid Makarov. Dette oppdraget ble imidlertid ikke utført.

Historisk vurdering, Treholt-saken i media

Statsadvokat Stein Vale utgav i 2009 boken Teppefall i Treholtsaken, som han beskrev som en fullstendig fremstilling av den viktigste hendelsen i Norge under den kalde krigen. I et intervju i Juristkontakt samme år uttalte han at han var overrasket over «i hvilken grad Treholt og hans støttespillere har klart å holde liv i myter og konspirasjonsteorier, knyttet til for eksempel pengebeviset. Det samme med teoriene om forfalskning av dommen. Selv ikke den kriminaltekniske rapporten fra Sverige, som viste at forfalskningsteorien ikke holdt vann, var nok. Alt blir tilbakevist, men likevel ser man at man klarer å drive opinionspåvirkning gjennom media.» I boken om Treholtsaken kommer han inn på «hvordan media fort kan bli et rent mikrofonstativ for domfelte».

Spørsmålet om nedgradering av dommen

Dommen i Treholt-saken er ikke offentliggjort i sin helhet da den inneholder opplysninger som er gradert av hensyn til utenlandske etterretningstjenester. PST vurderer å nedgradere den, men dette arbeidet er ennå ikke avsluttet. I 2005 la Bergensavisen ut de delene av dommen som fortsatt ikke er hemmeligstemplet ut på sine nettsider.

Tilbake til hovedsiden

Copyright © 2010 Coyo Software Ltd. Drift og vedlikehold av dette nettstedet utføres av Coyo Software Ltd. Egne vilkår gjelder tekst og bilder som ikke er levert av spesifiserte kilder,

se Vilkår for bruk for mer informasjon om kilde, kopirettigheter og vilkår for bruk. Kilde for deler av innholdet på denne side er: Wikipedia og dermed tilgjengelig under GNU Free

Documentation License. Omtalte varemerker, produkter, tjenester o.l. kan være registrerte varemerker eller varemerker eid av andre og tilhører sine respektive eiere.

 

Spørsmål relatert til nettstedet eller annonsering på nettstedet kan rettes til Coyo Software Ltd.

 

Copyright © 2010 Coyo Software Ltd - Med enerett - Vilkår for bruk - Personvernerklæring - Annonser hos oss - Samarbeidspartnere - Kontakt oss

 

ENKELT: på saken.no finner du  informasjon, linker og fakta om de store sakene.

 

Dette nettstedet er laget med GoOnline XP Professional